Dette himmelbrevet, som var en gave til Jølstramuseet fra Lars-Nils Gjesdal i 1928, er skrevet av Gud selv og brakt til Jorden av engelen Michael.

Slike himmelbrev førekommer i flere varianter, men budskapet er stort sett det samme:
Man skal helligholde søndagen og følge Guds bud. Den som tror på brevet, vil få lykke og velsignelse.

Himmelbrevene kan spores tilbake til tidlig middelalder, men det første dansk-trykte brevet, oversatt fra tysk, kom først ut i København i 1720.

Brevet fra 1720 fikk en rivende avsetning, for i sin komedie Barselstuen fra 1723, lar Holberg Arianke Bogtrykker uttale: De eneste Bøger vi have Profit paa, ere de som vaare Svende skriver selv. Vor Dreng Lars satte forleden et Himmelbrev over paa Dansk, hvoraf vi solgte over 4000 Exemplarier.
Det finnes bare ett eksemplar igjen av førsteutgaven og det henger i det kongelige bibliotek i København.
Det gikk over hundre år før brevet kom i ny utgave, her hjemme trykt og forlagt hos Fr. D.Beyer i Bergen. Brevet som vi har i samlingen vår her i Jølstramuseet, må være trykt mellom 1846 og 1857.
Beyers himmelbrev måler 46 x 40 cm., og er trykt på simpelt papir og ble solgt for noen skillinger. Det domineres av en stor engel i flagrende gevanter med en basun i den ene hånd og en fjærpenn i den andre. Det hele i ekte neu-ruppinske farger. Bortsett fra illustrasjonen og det alvorlige «Varselsraab», er brevet identisk med utgaven av 1720, men språket er modrnisert.
Brevet er en avskift av Guds brev som finnes i kirken i St. Germain eller Grondoria, der det «svæver over Daaben».
Det advares mot søndagsarbeid, oppfordrer alle til å holde Guds bud og akte sin neste.
Alle som skriver det av og har det i sitt hus, loves beskyttelse mot lynnedslag, brann og andre ulykker. Dermed blir den en slags amulett. Men den som ikke påakter det, han skal rammes av sykdom og død.
Til tross for sitt enkle innhold og beskjedne utstyr, er himmelbrevene en kulturfaktor som man ikke kommer utenom når man vil sette seg inn i vanlige folks dagligliv i eldre tid.