HUSA
ØSTENSTAD-DASSEN
Østenstad-dassen er et timbra sperrehus. Eivind Fossheim senior kjøpte det av Johannes Olsen Østenstad for 10 kroner i 1920. Det sto oppattbygd i Hauane i 1930 og vart brukt som utedass her heilt fram til 1965!
KVENNHUSET
Kvennhuset kjem fra Fluegdalselva utanfor Storetre og blei kjøpt av Sjur Grimsbø.
STRANDSTOVA & STRANDSBUA
Strandstova og Strandsbua kjøpte Eivind Fossheim senior av Nils Strand i 1922. Strandstova ble tatt av et jordskred og feid på Jølstravatnet i 1682, men stokkene ble fiska opp igjen og stova reist på nytt. Dørhella tilhører stova og har årstallet 1781. Ble gjenreist i Jølstramuseet i 1925. Strandsbua sto på plass året etter. I Strandsbua er årstalet 1611 skåret i veggen på utsiden ved døra til rommet mot sør. Bua har to rom med to svalganger (skot)Også byggmesterens initialer står der. Arkitekt H. Vreim fra Norsk Folkemuseum bekreftet i 1930 at årstallet var ekte. Bua har to vindvridde.
BORGHILDSTOVA
Borghildstova ble kjøpt av sjåfør Øvrebø i Førde og sto ovenfor veien som går fra brua ved E39 og ut mot Steinen. Det er ett av de typiske byhus som ble bygget i Førde.
ELDHUSET
Eldhuset frå Jølster Prestegard på Ålhus, vart flytta til Jølstramuseet i 1933. Eldhuset finner du igjen i Astrup-maleriet «Tun i Jølster«. Den som hadde hatt alt ølet, bakverket og prestegardsmaten som har vorte til i dette huset gjennom tidene!
GRINDASTOVA
Grindastova er ett av de aller eldste hus i Jølster. Årstalet 1631 er skore inn i eine veggen, men stova er truleg endå eldre. Professor Schetelig meinte (1940) at huset etter dørene å døme, måtte stamme frå middelalderen.
Grindastova er ei sperre- og røykstove, opphaveleg kårstove på Løset, men vart flytta til Årset-grinda, nede ved den gamle postvegen. Ho har framstove, bakstove og bakstovelem.
Årstalet 1631 er skore inn i eine veggen, men professor Scheteligs konklusjon etter et besøk i 1940, var at dørene kunne tyde på at stova stamma frå Middelalderen.
Eivind Fossheim d.e., f.1892, hugsa han “Sjure med grindene” og kona hans, “Sjure-Malina”, som budde i denne stova.
Her var då jordgolv, og midt etter stovegolvet låg det to, tre lause bord. På sida mot glaset, heldt folket til. På hi sida, mellom røykomnen og kovedøra, sto ein stekkje der sauene heldt til vinterstid. Dei var med å halde varmen i huset, til glede for både folk og fe.
I bakstova sto til vanleg gogna (vevstolen), maten og kleda. På kovelemmen sov dei. Frå bakstova gjekk døra ut til vedhuset og det vesle dei hadde av høy og lauvkjerr til vintermat for sauene. Her låg og veden oppkappa. Sjuren gjekk i skinnbukser. To av dei heng framleis i stova.
Etter at dei to døde, vart Grindastova overteken av Kresten- Erke Nordhoja, eller Erik Kristensen Gjesdal, som var det offisielle namnet hans. Han la golv i begge stovene og laga ein liten jordkjellar med ei trapp ned frå ei luke i stovegolvet. Eivind Fossheim senior kjøpte stova i 1925 av sønn til han Erke med grendene, Karl Gjesdal. Stova ble flytta og sto ferdig i Jølstramuseet i 1931, 300 år etter at ho vart bygd.
Grindastova er truleg det eldste huset i Jølster.
Begge utedørene har kompassroser og tjærekors, og legg merke til beten med alle hola frå før oppgangssagtida!
GJESDALSBUA
Gjesdalsbua er påbygd og benyttes som bolig. Det var opprinnelig en typisk tømret bu i halvannen etasje på 4,5 x 4,5 meter grunnflate og en utbygget del på halvannen meter med bordkledning som ly for inngangsdør og trappa opp til andre etasje.
JØLSTRUNNSTOVA
Jølstrunnstova var frå først av ei lita bu på Strand, seinare kvernhus i Kjelsneset. Bygd i 1905. Flytta til Hauane (Jølstramuseet) i 1944. Oppattbygd med ljore og restaurert roten vestvegg med “tyskarmaterialer” i fredsåret 1945.
ÅRDALSTOVA
Søgnhildetunstova, eller Årdalstova som vi kaller den i dag, er bygd i 1810. Etter utskiftningen i 1878 ble den flyttet oppom riksveien, ble innkjøpt til Jølstramuseet i 1956 og satt opp igjen i Jølstramuseet i 1960, med tidsmessig tilbygg og gang og hjem for pensjonert lærer Eivind Fossheim og kona Borghild.
Beten nærmest vinduene, kjøpte far av Bertel Hegnes. Den var fra røykstova hans og bærer årstallet 1805. Skrifta i beten var nesten utvaska da bestefar fikk i oppdrag av husbonden å skjære den ut igjen.
– Eg var ikkje gamle karen då eg gjorde dette, sa bestefar til far. Og slik lyder innskrifta:
DEN 14. JUNI ANO 1805 EREK EREKSØN HEGERNESOG NAAR DØDENS NAT TILSTUNDER SKJUL MIG DA I DINE WUNDERLAT GUD SELW MIT LIW OG SYGDOM OG ALANDEN FARE. MIG DØI I SALIG TRO.
Beten har ikke betehode og stammer trolig fra den gamle Ålhuskirka eller Audunborgja på Hegranes. De to langsvillene er visstnok fra en kirke eller en borg, de også. De er uvanlig brede og på utsiden var det malt røde bølger.
– Å samle alle desse husa pluss tuen ting frå Jølstrabygda, har vore min hobby i fritida gjennom alle desse førtiåra 1921 – 1961. Med 1961 tek ein ny bolk til med fleire hus og meir liv i Jølstratunet Hauane, skreiv lærar Eivind Fossheim.
GAMLESTOVA, HÅVARDTUNSTOVA
Håvardtunstova er ei sperrestove og røykomnstove frå 1840. Røykomnen utkasta i 1899. Sto opprinneleg i Øygardsmyrane, men vaert flytta over Jølstra til Fluge, stokk for stokk og oppattbygd av Tollev H. Årset (1838-1922) i Håvardtunet på Årset. Denne garden kjøpte bestefar Elias Fossheim 8. august 1901, dit Eivind Fossheim senior kom 9 år gammel.
Håvardtunet ble delt i fire bruk. I 1921 fikk Eivind Fossheim senior denne stova og flytta ho til Hauane, det første huset i det som sidan vart til Jølstramuseet. Vi kallar ho i dag for Gamlestova.
Den siste røykomnen somn var i bruk i Jølster, vart flytta inn i stova i 1922.